Karneval!

Fredag skulle det være karneval på Casa Iguana. Mange av oss var veldig skeptiske til dette – et karneval uten at folk har tilgang på kostymer eller ting og tang man trenger for å lage kostymer (symaskin, for eksempel) måtte jo bli veldig halvveis. Men neida! Folk brukte det de hadde av kreativitet og handla i de merkeligste butikkene, og resultatet blei fantastisk.

Jeg var engel, og hørte sammen med Lena som var djevel. Jeg eier jo ikke hvite klær, men lånte topp og skjørt og kjøpte flott blondestoff som ble vinger (digresjon: når man kjøper stoff her VEIER de det for å finne prisen! da måtte jeg le). Kjøpte også verdens styggeste smykke og skikkelig jalla sølvsko med hjerter. Glorie lagde jeg av ståltråd og silkebånd som jeg fant i en blomsterbutikk. Det hele ble ganske så engleaktig. Lena toppa djevelantrekket sitt med en «høygaffel»laget av en rød kost og sugerør med rød neglelakk!









I tillegg til de som vant priser, var Hege (ikke hun jeg deler rom med, men en annen Casa Santiago-jente) en av favorittene mine. Hun var tortilladame. Tortilladame er et populært yrke her i Nicaragua, og de er veldig underholdende. De har nemlig helt syke skrikestemmer som de gauler «tortillatortillatortilla» med. Superfort. Hege gikk rett inn i rollen, og prøvde til og med å selge noe til noen lokale på vei hjem. Dessuten er jeg ekstra begeistra for denne utkledningen fordi Hege, selvom hun ikke hadde maske eller masse sminke eller noe sånt, var helt fremmed. Hver gang jeg så på henne tok det litt tid før jeg kom på at hun var en av oss.


Piñata var det selvsagt også på karnevalet, og det var kjempegod underholdning! En sjeik, Sponge-Bob, Britney og Lara Croft prøvde seg, før Øyvind tok knekken på den og godteriet rant ut. Det passet utmerket, siden Øyvind faktisk hadde bursdag. Og hva kler man seg ut som på bursdagen sin? Pakke, så klart! Den hadde riktignok ikke så godt av piñata-herjingen, så etter det var han en åpnet pakke. Legg merke til at piñataen er bak Øyvind på bildet, det er ikke så lett å finne den når man ikke ser noen ting:)

Tore overrasket alle da hans feminine side åpenbarte seg på fredag. Han tok skjegget, lånte en parykk og kjole, og ble til Tora. Catho uttalte faktisk at Tore var den fineste dama på karnevalet, og at dersom han hadde vært litt fullere hadde han lett tatt "henne" med hjem. Tore/Tora stakk av med en velfortjent fjerdeplass i kostymekåringen.







På tredjeplass kom Sponge-Bob, som var Iver utkledd i en stor madrass!











På andreplass kom også Iver, men det var Sonja utkledd som Iver. Det var veldig morsomt av to grunner: Sonja er en som jobber på Casa Iguana, og hun hadde lånt klærne til Iver uten å spørre! Han ble ganske overraska da han så henne:)








Førsteplassen var overlegen og udiskutabel og gikk til Kosei, alias Øyvind. Kosei er en japaner vi på spansk 1 har blitt ganske godt kjent med her nede. Han er nemlig hovedpersonen i leseboka vår. Hver uke leser vi to kapitler om hvordan det går med Kosei, som har flyttet til Barcelona for å bo der med sin spanske kjæreste Monica, som er sporløst forsvunnet når han kommer dit. For å ligne på Kosei hadde Øyvind fått sminka ching-chong-øyne, glattkjemmet hår, stygg skjorte med lommeordbok i skjortelomma, kamera rundt halsen, koffert på slep og selvsagt en lapp på ryggen med «¿Dónde está Monica?» (hvor er Monica?) - noe vi har lest endel ganger nå. Det var virkelig ikke tvil om hvem han var, og det var hysterisk morsomt - for oss. Litt internt, ja...

Jo senere på kvelden det ble, jo fullere ble jeg av glitter. Alex var nemlig Tingeling, og strødde glitter på folk. Siden jeg var engel ville jeg selvsagt ha ekstra mye. Jeg har fortsatt glitter rundt omkring – det var nemlig ikke bare bare å dusje det av. Utpå kvelden, når folk var litt bedugga iverksatte Lena og jeg planen vår om å spille den gode og den dårlige samvittigheten til folk. For eksempel gikk Lena og stelte seg ved siden av en person og hvisket at vedkommende måtte slutte å tenke på kjæresten hjemme og heller slå seg litt løs med en av gutta her. Så kom jeg på andre siden og sa at det måtte hun absolutt ikke gjøre, og snakka om hvor heldig hun var som hadde en kjæreste som elsket henne og bla bla bla. Tingene vi sa var selvsagt tilpassa hvem vi gikk bort til, og det var utrolig morsomt. Noen skjønte opplegget med en gang, andre ble helt forvirra og stod og lurte lenge før de tok spøken. En person skjønte ikke humoren i det hele tatt, men man kan vel ikke forvente så mye av Barbie på det området..?

Kvelden endte med at alle mine kjære venner fra Casa Santiago dro fra meg! Det høres grusomt ut, men av en eller annen grunn fant de meg ikke. De må ha fått i seg litt for mye, for jeg satt ved et veldig synlig bord sammen med folk fra de to andre husene. Uansett trodde de andre jeg hadde dratt hjem da de ikke fant meg. Så tenkte de de skulle være snille og ta med veska mi, som jeg jo måtte ha glemt igjen. Da jeg fant ut at den var borte, åtte dager etter at mobilen min ble stjålet, var jeg ganske frustrert! Men den var heldigvis på rommet mitt da jeg kom hjem. Måtte ta taxi hjem alene da, siden de andre hadde gått fra meg. Et par dager etter kom Christian hjem fra en taxitur med tydeligvis samme sjåfør. Han hadde prata masse om hvor moro han syntes det var at jeg hadde kledd meg ut som en engel! Gjorde også inntrykk på latinamerika-læreren min, Silje, som sa på skolen på mandagen at hun fortsatt så på meg som en liten engel:) Sitat Gry: «Så feil kan man ta.» Hva hun mente med det vites ikke.