Nica-standard

Jeg begynner å bli lei av standarden her og klar for norsk standard. Tidligere har jeg nevnt at strømmen og vannet stadig forsvinner. Denne uka har vi hatt strøm på huset alle dagene, helt til fredag. Tydeligvis er vi inne i en ny epoke. Før gikk aldri strømmen i helgene, nå kan det virke som om den bare skal gå i helgene. Fredag kveld var den borte i mange timer – heldigvis mens jeg var på kino. I skrivende øyeblikk er det lørdag ettermiddag, og strømmen har gått igjen. Sitter her med dataen min, som omtrent er det eneste det er noe poeng å holde på med når alt er mørkt. At strømmen går i helgene er ikke noe bedre enn at den går på hverdager. Å sminke seg, som vi gjerne gjør på denne tiden av døgnet en lørdag, er nemlig ikke så lett. Heldigvis blir vi like stygge alle sammen.

Foruten å være foruten (haha) strøm, er det kjøkkenet som har vært vanskeligst å venne seg til her nede. Mens de på Casa Colibri og Iguana har store, fine kjøkken, har vi på Santiago et lite og grusomt et. Det er virkelig ekkelt. At vi ikke har vifte over ovnen gjør at veggene er fulle av fett, i tillegg til all skitten. Oppvaskemaskin er et fremmedord her, så alt vaskes i det lunka vannet med svamp og et rart såpestykke (vi har kjøpt noe som ligner på Zalo, men det blir stadig tomt og da står vi der med såpestykket igjen). Kjøleskapet er (var) et kapittel for seg selv. Det var helt ubeskrivelig ekkelt. Etter tre uker her, hadde vi «operasjon kjøleskap.» Vi tømte og vasket det, og ikke minst kastet vi utgått mat – det trengtes. Etter det har vi hatt et fint system: første etasje, andre etasje og de som jobber her har hver sin hylle. All mat skal (helst) ligge i bokser, og (hvertfall) være merket med navn. Nå er kjøleskapet bare halvekkelt. Kjøkkenbenken er heller ikke særlig fin, der bor det en maurkoloni. Jeg skjønner godt at de trives, for de har stort sett flust med åpne risposer, søl fra matlaging og smuler å kose seg med.

I tillegg til kjøkken, gleder jeg meg til å komme hjem til norsk mat. Og jeg kommer ikke til å spise ris på flere måneder, det er jeg så drittlei! Om jeg var lei ris etter jeg var i Kina, er jeg ti ganger mer lei nå. Lunsjtallerkenen på skolen består som regel av to tredeler ris. Helt tørr ris, uten annet enn ketchup til å ha på. Jeg liker jo ikke ketchup, men har faktisk begynt å spise det på risen her nede. Forrige mandag fikk vi riktignok ikke ris. Da fikk vi en helt grusom kyllingsuppe. Det må være noe av det absolutt verste jeg har blitt servert. Suppa var omtrent bare fett, og oppi var det en ekkel, hvit og kokt kylling. I tillegg var det gulrøtter, noen grønnsaker vi ikke skjønte hva var (som heller ikke smakte godt) og en maisbollegreie. Frokosten vi får på Casa Santiago er faktisk ikke så verst. Det er ofte omelett eller speilegg, med en litt vond juice til. I helgene og de dagene jeg begynner sent på skolen (og selvfølgelig ikke gidder å stå opp sju for å få frokost), blir det rista brød med philadelfia til frokost. Brødet her er ikke bra, gleder meg til wasa havre med fløtemysost! Og mamma eller mommos jordbærsyltetøy. Mmmm!

Torsdag oppdaget vi at vi har mugg på rommet vårt. Herlig! Det var Hege som sjekka sekken sin, etter hun hørte at mange på Iguana måtte kaste sine på grunn av mugg. Sekkene våre har jo ikke vært brukt siden ferieuka, og har ligget i de øverste i hyllene på rommet. Og jada, det var mugg på remmene og baksiden av sekkene. Det var heldigvis ikke veldig mye, så vi fikk vasket det av med antibac. Men så begynte vi å kikke oss rundt da. Vi fant ut (som huseierne etterpå bekreftet – dah, hva med å si det litt før?) at det er fukt i den ene ytterveggen – såklart den hyllene våre er på. Flere klær som ikke var brukt på en stund hadde noen små muggflekker. Skoene jeg hadde brukt bare fem dager før hadde fått mugg, og Pumaskoene som hadde stått siden ferieuka var plutselig grønne. Deilig. På badet vårt var det ekstra ille, der var det masse mugg på veggene, merkelig vi ikke har sett det før. Lørdag fant vi også ut at nattbordet mellom Hege og meg er fullt av mugg. Vi kasta det ut og erstattet det med en krakk.





Pumaskoene mine har jeg heldigvis redda. Jeg kasta dem oppi en egen maskin på vaskeriet uten å vise dem til den snille vaskedama – var redd hun ikke ville ha dem i maskinen sin. Endel av klærne mine fikk seg også en ekstra vask, sånn i tilfelle. Nå ser jeg frem til å snart få sendt hjem det jeg ikke trenger å ha her nede. Apropos klesvask er forresten vaskemaskin også en ting jeg gleder meg til å komme hjem til. Det er et mas å måtte bære alle klærne bort til vaskeriet, og hente dem et par timer senere. I tillegg vasker sannsynligvis vaksemaskinene der på 30 grader eller noe, klærne blir hvertfall ikke rene. Det blir de heller ikke av håndvasking, så jeg føler jeg aldri kler på meg helt rene klær.


Ser man bort fra muggen, er rommet og badet vårt ganske så fint - så lenge det ikke er kakkerlakker her. De har nemlig også kommet med regnet, vi (Christian) fjernet fire forrige uke. Men jeg klager ikke, vi har faktisk det fineste rommet av alle rommene på alle tre husene! Tro det eller ei. Senest i går kom det en liten gjeng på besøk fra Casa Colibri og beundret rommet vårt. Da glemmer man lett å fortelle om mugg og kakkerlakker.


Generelt sett går det veldig greit å leve med standarden her. Man blir vant med ting. Turen med vår gamle, amerikanske skolebuss blir mer og mer behagelig, selv om landeveien ut til skolen er full av hull og vi stadig må stoppe for forbipasserende kyr, sauer eller okser. Den delen av taket vårt som ikke hadde takstein har fått det nå, så Lene og Esters rom er ikke lenger fylt med vann. Nettkaféene er helt ok, så lenge man er litt tolmodige og nettet ikke har gått når man kommer dit. Viftene på rommet vårt holder oss kjølige om natta – så lenge ikke strømmen har gått. Det hender gatene er oversvømt av vann, men man kan alltids gå på de fine fortauene.

Vi lever altså ikke så verst. Likevel må vi på kino en gang i uka. Det er nemlig fristedet vårt, der vi går for å kjøle oss ned i airconditionen og drømme oss vekk med dårlige amerikanske filmer.

¡Viva Nicaragua!