Paz y trabajo
Søndag 5. november var det valg i Nicaragua. Flaks for oss at vi fikk oppleve det! Valg her i landet er nemlig noe ganske annet enn valg i Norge. Den nicaraguanske revolusjonen kom så sent som i 1979, så demokrati er ingen selvfølge for nicaraguanere. Interessen rundt politikk er stor, og valgdeltakelsen er blant de største i Amerika.
Propagandaen var på plass allerede da vi ankom landet i august. Reklame er en viktig del av valgkampen, og den er ikke særlig beskjeden. Eksempelvis er det veldig vanlig å male reklamer rett på husvegger, som på bildet.
Her kommer en ørliten presentasjon av de fire største partiene, fra høyre mot venstre. Men ikke forvent mye politikk, vi er ikke så integrert enda.
PLC (usikker på navnet, L'en står for «Liberal»), presidentkandidat: Rizo. Flagg: ensfarget rødt (originalt?). PLC vant valget i 1996 og Alemán ble president. Da landet fikk ny president i 2001, ønsket den nye regjeringen å dømme Aléman for korrupsjon, men kunne ikke gjøre dette på grunn av det nye regjeringssamarbeidet. Derfor sitter korrupte Alemán ikke i fengsel, men i husarrest i sitt eget hjem i Managua. Derfra styrer han PLC, men kan ikke stille som presidentkandidat.
ALN (Alianza Liberal Nicaragua), presidentkandidat: Montealegre. Flagg: rødt med hvit «v», ligner på nike-merket. ALN er utbrytere fra PLC som ikke liker Aléman. I følge spansklæreren min, Lilieth, er Montealegre den beste presidentkandidaten da han er intelligent og realistisk. ALN er stort i Granada, som er Nicaraguas «konservative hovedstad.» Ellers har ALN dekorert de fleste lyktestolpene her i landet, denne er fra San Juan del Sur.
FSLN (Frente Sandinista de Libertad Nacional), presidentkandidat: Daniel Ortega. Flagg: Sort og rødt. Sandinistene er revolusjonistene fra 1970-tallet, og spesielt viktige her i León. León har alltid vært den «liberale hovedstaden» og León og Matagalpa var de to første byene diktaturets nasjonalgarde ble drevet ut av av revolusjonær ungdom i 1978. Forøvrig ble Daniel Ortega valgt til president i 1984, under Nicaraguas første frie valg. Han er derfor litt av en legende her, men har ikke vært president etter at han tapte valget i 1990.
MRS («renoveringspartiet»), presidentkandidaten døde i juli(!), ny kandidat: Jarquín. Flagg: Rød med sort hatt. Utbrytere fra FSLN, bittelite parti, men har markerte seg veldig med flott parade en kveld i León. Satser forøvrig på oransje som kampanjefarge, så de er jo nesten trendy.
FSLN har som tradisjon å avslutte hver valgkampanje her i León, på grunn av historien til sandinistene. For halvannen uke siden skjedde det, med en stor happening på en diger idrettsplass i utkanten av byen. Kort fortalt hadde de rigga til en scene i enden av plassen, og foran den stod det noen tusen tilskuere (flesteparten FSLN-sympatisører, resten nordmenn). Tilskuerne hadde FSLN-flagg, nicaraguanske flagg eller rosa flagg med 2-tall på (rosa er partiets kampanjefarge og 2 er partiets nummer, som 
det står på stemmeseddelen). De (vi) hadde også hodeplagg og annet stæsj i rosa eller rødt og sort. Et og annet cubansk flagg kunne også sees. På scenen stod Daniel Ortega og snakket stort om at FSLN (uttales forøvrig efe-ese-ele-ene) ønsket fred og arbeid og utdanning til alle og alt annet som er fint og flott.
En happening som egentlig var mer interessant var paradetoget til FSLN siste kvelden det var lov å reklamere, noen dager før valget. Det har vært flere mindre tog, men dette var det desidert største, der alt som kunne krype og gå av sympatisører i byen deltok. Toget ligner mye på norske russetog, bare med flere og større flagg, mer roping, bedre musikk og dårligere sikkerhet. Noen av bilene hadde flere personer utenpå enn inni, de hang ut av vinduer, satt på panseret eller stod på støtfangeren. Andre kom på sykler, da selvsagt minst to på hver – jeg tror de har regler om minimum antall passasjerer per sykkel her i landet. Alle hadde de flagg, capser og hoia og skreik. 
Musikken det går i når FSLN paraderer er begrensa til en sang: «Paz y Trabajo» («Fred og Arbeid»), som er partiets kampanjelåt. I begynnelsen hata jeg den, for den blir spilt på kraftige høyttalere som kjøres rundt her i byen. Men etterhvert har jeg blitt litt glad i låta, og til og med fått den på pc'en min! Hvorfor har ikke de rødgrønne sånne sanger? Den kunne jo hett «Helse og utdanning,» så kunne Sivert Høyem og Mariann Thomassen stilt opp som vokalister. Jeg har stor tro på at det kan redde oss fra en fremtid under Siv Jensen.
Tilbake til FSLN-toget. Det tok virkelig helt av, folk er så ivrige her. Man får nesten lyst til å stemme på FSLN etter en sånn happening. Da jeg kom med kameraet mitt ble folk enda villere, alle ville bli fotografert! En fyr som stod på et lasteplan kasta til og med flagget sitt ned til meg! Ikke partiets flagg, men Nicaraguas flagg. Nå henger det over senga mi og pynter opp rommet:)
Søndag skulle vi ha valgvake og hadde lånt oss tv som blei satt opp i stua. Det at vi hadde en ørliten fest (rolig ost, kjeks og vin-kveld kan visst utvikle seg.. det var ikke helt planlagt) ødela riktignok litt for engasjementet, men noen av oss fulgte hvertfall med en stund. For at et parti skulle gå av med seieren, måtte det ha over 35% av stemmene og det måtte ha minst 5% mer enn neste parti. Dersom ingen fikk dette, ville det bli ny runde mellom de største partiene. Mandag morgen kunne vi konstantere at Daniel Ortega igjen blir president, da FSLN fikk 40% av stemmene, 9% mer enn ALN.
Da blir det altså venstrestyre i Nicaragua også. Det er en venstrebølge i Latin-Amerika (Bolivia, Venezuela, Cuba m.fl.) og flere av landene har tett politisk samarbeid. USA er bekymret for å miste rollen som hovedhandelspartner til de latinamerikanske landene. Her i Nicaragua er folk på grunn av landets historie ikke særlig begeistra for USA, og det er kanskje litt av grunnen til at de stemte på FSLN på søndag. Nicaragua ønsker selvstendighet og å stå på egne føtter. Men ikke alene, altså.
Propagandaen var på plass allerede da vi ankom landet i august. Reklame er en viktig del av valgkampen, og den er ikke særlig beskjeden. Eksempelvis er det veldig vanlig å male reklamer rett på husvegger, som på bildet.Her kommer en ørliten presentasjon av de fire største partiene, fra høyre mot venstre. Men ikke forvent mye politikk, vi er ikke så integrert enda.
PLC (usikker på navnet, L'en står for «Liberal»), presidentkandidat: Rizo. Flagg: ensfarget rødt (originalt?). PLC vant valget i 1996 og Alemán ble president. Da landet fikk ny president i 2001, ønsket den nye regjeringen å dømme Aléman for korrupsjon, men kunne ikke gjøre dette på grunn av det nye regjeringssamarbeidet. Derfor sitter korrupte Alemán ikke i fengsel, men i husarrest i sitt eget hjem i Managua. Derfra styrer han PLC, men kan ikke stille som presidentkandidat.
ALN (Alianza Liberal Nicaragua), presidentkandidat: Montealegre. Flagg: rødt med hvit «v», ligner på nike-merket. ALN er utbrytere fra PLC som ikke liker Aléman. I følge spansklæreren min, Lilieth, er Montealegre den beste presidentkandidaten da han er intelligent og realistisk. ALN er stort i Granada, som er Nicaraguas «konservative hovedstad.» Ellers har ALN dekorert de fleste lyktestolpene her i landet, denne er fra San Juan del Sur.
FSLN (Frente Sandinista de Libertad Nacional), presidentkandidat: Daniel Ortega. Flagg: Sort og rødt. Sandinistene er revolusjonistene fra 1970-tallet, og spesielt viktige her i León. León har alltid vært den «liberale hovedstaden» og León og Matagalpa var de to første byene diktaturets nasjonalgarde ble drevet ut av av revolusjonær ungdom i 1978. Forøvrig ble Daniel Ortega valgt til president i 1984, under Nicaraguas første frie valg. Han er derfor litt av en legende her, men har ikke vært president etter at han tapte valget i 1990.MRS («renoveringspartiet»), presidentkandidaten døde i juli(!), ny kandidat: Jarquín. Flagg: Rød med sort hatt. Utbrytere fra FSLN, bittelite parti, men har markerte seg veldig med flott parade en kveld i León. Satser forøvrig på oransje som kampanjefarge, så de er jo nesten trendy.
FSLN har som tradisjon å avslutte hver valgkampanje her i León, på grunn av historien til sandinistene. For halvannen uke siden skjedde det, med en stor happening på en diger idrettsplass i utkanten av byen. Kort fortalt hadde de rigga til en scene i enden av plassen, og foran den stod det noen tusen tilskuere (flesteparten FSLN-sympatisører, resten nordmenn). Tilskuerne hadde FSLN-flagg, nicaraguanske flagg eller rosa flagg med 2-tall på (rosa er partiets kampanjefarge og 2 er partiets nummer, som 
det står på stemmeseddelen). De (vi) hadde også hodeplagg og annet stæsj i rosa eller rødt og sort. Et og annet cubansk flagg kunne også sees. På scenen stod Daniel Ortega og snakket stort om at FSLN (uttales forøvrig efe-ese-ele-ene) ønsket fred og arbeid og utdanning til alle og alt annet som er fint og flott.
En happening som egentlig var mer interessant var paradetoget til FSLN siste kvelden det var lov å reklamere, noen dager før valget. Det har vært flere mindre tog, men dette var det desidert største, der alt som kunne krype og gå av sympatisører i byen deltok. Toget ligner mye på norske russetog, bare med flere og større flagg, mer roping, bedre musikk og dårligere sikkerhet. Noen av bilene hadde flere personer utenpå enn inni, de hang ut av vinduer, satt på panseret eller stod på støtfangeren. Andre kom på sykler, da selvsagt minst to på hver – jeg tror de har regler om minimum antall passasjerer per sykkel her i landet. Alle hadde de flagg, capser og hoia og skreik. 
Musikken det går i når FSLN paraderer er begrensa til en sang: «Paz y Trabajo» («Fred og Arbeid»), som er partiets kampanjelåt. I begynnelsen hata jeg den, for den blir spilt på kraftige høyttalere som kjøres rundt her i byen. Men etterhvert har jeg blitt litt glad i låta, og til og med fått den på pc'en min! Hvorfor har ikke de rødgrønne sånne sanger? Den kunne jo hett «Helse og utdanning,» så kunne Sivert Høyem og Mariann Thomassen stilt opp som vokalister. Jeg har stor tro på at det kan redde oss fra en fremtid under Siv Jensen.
Tilbake til FSLN-toget. Det tok virkelig helt av, folk er så ivrige her. Man får nesten lyst til å stemme på FSLN etter en sånn happening. Da jeg kom med kameraet mitt ble folk enda villere, alle ville bli fotografert! En fyr som stod på et lasteplan kasta til og med flagget sitt ned til meg! Ikke partiets flagg, men Nicaraguas flagg. Nå henger det over senga mi og pynter opp rommet:)
Søndag skulle vi ha valgvake og hadde lånt oss tv som blei satt opp i stua. Det at vi hadde en ørliten fest (rolig ost, kjeks og vin-kveld kan visst utvikle seg.. det var ikke helt planlagt) ødela riktignok litt for engasjementet, men noen av oss fulgte hvertfall med en stund. For at et parti skulle gå av med seieren, måtte det ha over 35% av stemmene og det måtte ha minst 5% mer enn neste parti. Dersom ingen fikk dette, ville det bli ny runde mellom de største partiene. Mandag morgen kunne vi konstantere at Daniel Ortega igjen blir president, da FSLN fikk 40% av stemmene, 9% mer enn ALN.
Da blir det altså venstrestyre i Nicaragua også. Det er en venstrebølge i Latin-Amerika (Bolivia, Venezuela, Cuba m.fl.) og flere av landene har tett politisk samarbeid. USA er bekymret for å miste rollen som hovedhandelspartner til de latinamerikanske landene. Her i Nicaragua er folk på grunn av landets historie ikke særlig begeistra for USA, og det er kanskje litt av grunnen til at de stemte på FSLN på søndag. Nicaragua ønsker selvstendighet og å stå på egne føtter. Men ikke alene, altså.
posted by Carina | 12:57 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home