Jeg har BESØK!

Endelig kom dagen jeg har ventet på lenge. Fredag, da både eksamensfest og utdeling av hjemmeeksamen var over, dro jeg til Managua (hovedstaden) og hentet Helga og Elisabeth. De hadde bodd på hotell der en natt og trodde jeg hadde bestilt taxi til dem. I stedet kom jeg og overraska dem! Og overraska blei de absolutt, det hadde ikke falt dem inn at jeg skulle dra til Managua for å hente dem. Det var utrolig koselig å se kjente fjes fra Trondheim igjen! Smaken av norsk melkesjokolade var heller ikke så verst.

Venninnene mine bodde tre netter på VíaVía, et hostell i León, mens jeg delvis guidet dem gjennom byen og delvis pakket ut av Casa Santiago. Lørdag dro vi til Las Peñitas, stranda der skolen vår ligger. Der dro vi på båttur i naturreservatet for å se alligatorer. De var godt gjemt, så vi så ikke en eneste en, men det var litt av en opplevelse likevel. På vei utover begynte det nemlig å regne, og da snakker jeg ikke om drypping, men skikkelig høljregn! Litt av et sjokk for jentene som trodde de kom til Nicaragua etter at regntiden var over. Vi var kledd for sol, og blei søkkvåte og kalde. Da var det deilig å kaste seg uti et glodvarmt Stillehav etterpå.

Søndag dro vi på Cerro Negro, vulkanen jeg var på med skolen i starten av studiet. Den gangen stod/sklei vi på føttene nedover, men nå skulle vi prøve oss på brett! Som eneste sted i verden kan man nemlig kjøre på «volcano board» ned vulkanen Cerro Negro. Dette er et slags akebrett i tre, uten mulighet for å svinge. For å bremse setter du ned føttene, og farten kan kontrolleres ved ulike sittestillinger. På grunn av steinspruten på man han på seg store, oransje dresser og vernebriller, så man ser egentlig litt ut som astronauter. På bildet demonstrerer jeg hvordan man skal sitte på akebrettet.

Turen opp til vulkanen tok rundt tre kvarter. Her er Elisabeth, Helga, jeg og Carina D på toppen. Enda en ny ting vi gjorde på denne vulkanturen, var å klatre ned i krateret! Litt skummelt, veldig varmt og mest tøft. Så bar det altså utover stupet på brettene. Det var utrolig gøy! Jeg trodde jeg skulle bremse masse, men det gjorde jeg ikke i det hele tatt, det var bare gøy med farten jeg fikk. En utrolig kul opplevelse!



<- "Las Carinas" aker nedover vulkanen som de to første i gjengen vulkanklatrere.

I går rakk vi en kjapp sightseeing i katedralen i León, før vi måtte pakke og forlate byen for denne gang. Det var trist å si hade til alle på Casa Santiago, vi gråt som bare det. Men det ordna seg fort da vi kom til Granada og det fantastiske hostellet Oasis, der vi også var i ferieuka. På kvelden spiste vi på restauranten med de kjekke kelnerne (vi fikk ny spørreundersøkelse!) og selvsagt drakk litt Flor de Caña på Café Nuit, som må til. I dag har Gry tatt med besøket mitt til markedet i Masaya, mens jeg «skriver hjemmeeksamen,» som dere skjønner.

Lykkeønskinger og lure innspill om etnisitetsuttrykk i Sentral-Amerika, tas i mot med takk!