Vet du hvem som er verdens dårligste bartender?

- Fidel Castro selvfølgelig, han har forsøkt å lage Cuba libre i snart 50 år uten å lyktes.

Her kommer flere ting du kanskje ikke visste om Cuba...

At cubanske taxisjåfører kjenner byen de kjører i, er slettes ikke sikkert. At de kan lese kart er høyst usikkert. Og at de kan ta i mot veibeskrivelser som «todo recto para cinco cuadras» (rett frem fem kvartaler) er faktisk heller ikke sikkert! Imponerende?

På Cuba har sykepleierne morsomme "kostymer."

På Cuba kan folk se at vi er norske. Vi spurte en hvordan, han svarte at han så det på klærne våre. Godt gjort med tanke på at vi kun gikk med nicaraguanske og honduranske klær!

På Cuba bør man ikke bruke minibank, de er visstnok utrygge. Derimot kan du gå til en cadeca, en slags mellomting mellom bank og minibank. Der kan du ta ut penger – så lenge det er en cadeca med bankterminal - og de faktisk har strøm! Har de ikke det må du gå i banken. Ventetid i kø: en time!

På Cuba selger «alle» sigarer i stua si.

På Cuba har de ikke Coca Cola eller andre amerikanske merkevarer. Men! Vi fant det likevel. Da vi gikk på gata og drakk colaen vi hadde kjøpt i en helt vanlig butikk, lurte folk på om vi hadde tatt den med fra utlandet. «¿Coca Cola? ¿Aquí en Cuba? ¡NO!»

På Cuba ønsker alle lokale seg en utenlandsk ektefelle.

På Cuba lukter klærne vondere etter du har vaska dem enn de gjorde før.

På Cuba har de kule taxier :D

Topp fem skilt!

I løpet av min lille reise har jeg sett noen morsomme skilt hengende rundt omkring. Her er mine fem favorittskilt:

1. 1. (hengende på hostellet Oasis i Granada, Nicaragua):
   Dear guests. Nicaragua is experiencing an ENERGY-CRISIS. The whole country at different times is without electricity and/or water. Electricity is generated here by burning oil. Welcome to the 3rd world!
   

2. (hengende på hotellet/hostellet Mayflower i Puerto Escondido, Mexico):
Don't go at night on the beaches (esp. Zicatela). You may be robbed by the police. Also, leaving nightclubs. Be careful

3. (hengende på toalettet på en restaurant i Puerto Escondido, Mexico):
- Por higiene – Le recomendamos lavarse las manos antes de comer
På norsk: For hygienen anbefaler vi at man vasker hendene sine før man spiser

4. (hengende på Plaza Vieja i gamlebyen i Havanna, Cuba):
Viva Fidel 80 más
På norsk: Leve Fidel 80 år til (... ikkesant?)

5. (hengende på badet på hostellet Jungle Party i Antigua, Guatemala):
Eight ways to donate your shoes to charity (noen utvalgte punkter):
2: Don't cheat on me. No overnight visitors... My home is not a brothel.
3: Keep me beautiful. Let me have my beauty sleep. Be considerate and shut your fucking mouth at night.
5: Limit the morning's entertainment. Only girls can walk nearly naked between the bathroom and the bedrooms.
7: Keep me in business. Don't keep or take drugs in my home. The authorities will close me down immediately and you will end up in a room with bars.

Dyreliv 3

Livet etter León har ikke inneholdt like mange dyr som de tre første månedene. Men disse dyrene var muligens desto mer velkomne. Særlig Bailey, som jeg jo har blogget om før, men absolutt fortjener en plass også i den siste «dyreliv»-bloggen. Bailey er altså delfinen vi badet med på Roatán. Søte, søte delfinen.

Da vi var i Copan Ruinas møtte vi flere morsomme dyr. Disse fargerike papegøyene var det mange av, og de spiste faktisk appelsiner! (Ja, det er appelsiner. Appelsinene i Mellom-Amerika er limegrønne. Likevel heter appelsin «naranja» - som betyr oransje. Det hele er et mysterium. Er ikke appelsinene våre også fra nedi der?)



Under papegøyene var det et rart dyr som vi også hadde i et bur på skolen i León. Det ser ut som en mus eller rotte (uten hale), men er mye større – på størrelse med en katt. Tips til hva dette dyret kalles tas gjerne i mot!





Frosk er ikke så veldig eksotisk, men i Trinidad på Cuba hadde vi en på badet vårt – og det er jo litt spesielt? Hvordan den kom seg dit vet vi ikke, ei heller hvordan den kom seg ut. Vi mistenker derfor at den har reist gjennom doen. Går det an? Frosken vår hadde forøvrig gekkoegenskaper. Den kunne sitte på loddrette flater, som doen eller dusjforhenget(!).



Haner var det mye av i León, og de var ganske irriterende i begynnelsen. Men nicaraguanske haner er ingen ting i mot naboen vår i Trinidad! Den hadde misforstått dette konseptet med vekking, den trodde galingen gikk ut på å holde folk våkne. Derfor starten den galskapen mellom elleve og halv tolv hver kveld, og holdt det gående til ti-tida morgenen etter. Lite populært! I mangel på bilde av denne hanen, tenkte jeg à poste en jeg googla, men det gikk visst ikke. Sà dere fàr heller google det selv, hvis dere har glemt hvordan de ser ut.

One wild night

I går kveld var «la gran final» på reisen vår. Vi var på Havannas største og mest kjente cabaret, Tropicana. Det kostet flesk, 80 dollar for nest best plasser, et glass champagne og rom og cola, men var absolutt verdt det! Fra vi ankom følte vi oss som prinsesser, da det kom folk og åpnet taxidøra for oss. Alt var så stort og flott og fint!











Vi hadde veldig flaks med folkene på bordet vårt. Først kom en gutt og to jenter fra Australia og New Zealand, så dukket det opp to norske jenter, Guro og Henriette fra Ålesund og Bærum! Hyggelige folk alle sammen. Scott spanderte sigarer på alle sammen, og til og med jeg, tidenes anti-røyker, røkte sigar! (På bildet: Carina D, Henriette, Guro og Scott.)










Danserne var heftig antrukket i tangatruser og lapper foran brystvortene på det minste. Kostymene var fargerike og fulle av glitter og stas. I tillegg til dans var det sang, musikk, drama, trylling og akrobatikk. Det var virkelig show!













Alt jeg klarer å tenke på når jeg ser menn i tights er Heidi, min kjære søster. Da vi var små, Heidi var kanskje 5-6 år, var vi på Nøtteknekkeren med mamma og mommo. Under forestillingen spurte mommo Heidi om ikke prinsessen var fin. Men Heidi hadde ikke fått tid til å se noe særlig på prinsessa, for hun var så opptatt av rumpa til prinsen! Heidi, du skulle vært der.









Showet varte fra ti til tolv, og etter det dro vi ut på Casa de la Música. På Cuba varer visst nettene lenge, vi var hvertfall ikke hjemme før klokka 8! Vi fikk ikke så veeldig mye ut av dagen derpå, men hva gjør vel det? Vi har vært på Tropicana! :)

Trinidad

Fredag til søndag var vi i Trinidad, midt på Cubas sørkyst. Byen ble grunnlagt i 1514 og regnes som en av Cubas flotteste kolonibyer. Jeg ble ikke veldig imponert, men så er jo vi muligens litt bortskjemte etter å ha reist rundt i Mellom-Amerika. Trinidad har hvertfall små, søte, brostensbelagte gater og mange fargerike hus. I gatene myldrer det av desperate selgere som kan tilby for eksempel en olabukse eller sigarer (gjemt under genseren, for det er så klart ikke lov). Vil du ikke ha det, vil du kanskje bli med hjem og spise middag, eller kanskje du trenger salsatimer? Folkene i Trinidad kan tilby det meste! Jeg syntes det var en ganske slitsom by å gå i, og at gatene ikke var belyst om kvelden hjalp ikke veldig på trivselen.

Det Trinidad derimot imponerte med var flotte malerier, god mohito og aller mest den nydelige stranda utenfor byen. Halve lørdagen tilbrakte vi på Playa Ancón, og jeg tror bildene taler for seg.

Viñales

Onsdag kveld kom vi frem til Viñales, en søt liten by vest på Cuba. Etter en biltur med en temmelig sur Carina (meg), var det deilig å komme frem og få et rom hos et veldig koselig cubansk lærerpar. Historien om bilturen er lang. Kort oppsummert kan cubanere være jævlig vanskelige og kjipe å ha med å gjøre. Men etter mye om og men - og endel penger, kom vi altså til målet.

Her på Cuba bor man billigst i «casas particulares.» Det vil si at man bor hjemme hos en familie som har et eller flere soverom med bad til leie for en eller flere dager. De tilbyr frokost til en billig penge, noen også middag. Det er i det hele tatt veldig praktisk, og nå som vi har bodd på diverse hosteller og hoteller i fire måneder er det deilig med noe litt mer hjemmekoselig.





Viñales ligger i det området av Cuba som er kjent for å ha vakrest natur. Torsdag kjøpte vi derfor dagspass til en liten buss som kjørte rundt mellom de ulike severdighetene. Vi kunne hoppe av et sted, og hoppe på igjen en time senere – veldig kjekt. På bildet her er Mural de la prehistória, som illustrerer evolusjonsprosessen fra snegler og dinosaurer til indianere. Fjellveggen er 200x300 meter!


Høydepunktet på vår lille sightseeingtur var Cueva del Indio, en fire kilometer lang grotte. Den var kjempefin på en mystisk måte, og det var nesten litt skummelt å gå der alene. Siste biten av grotten er det vann, så der ble vi plukket opp av en båt. Koselig:)

















Ellers er Viñales en ganske liten og forkommen plass. Den består stort sett av en veldig bred gate med gamle og slitne trehus på hver side. I gata kjører gamle amerikanske biler (bilblogg coming up, pappa). Ironisk nok ser byen ut som en amerikansk bygd fra endel tiår tilbake.

To netter i Viñales holdt for oss, så fredag morgen dro vi videre. Men byen og området rundt var absolutt verdt et besøk!

Da var endelig Las Carinas kommet til siste og kanskje mest spennende land på reiseruta: Cuba. Før vi kom hit hadde vi fått nummeret til Jan Olsen, en mann Marie kjenner hjemmefra. Hvert år reiser han til Cuba med sykler, klær, sko, leker og datamaskiner han har samlet inn i Norge. Her nede deles dette ut til fattige barn og til skolene i kommunen.



Vi var så heldige at vi fikk bli med til denne kommunen. Samme kveld som vi ankom Cuba og Playa Baracoa, dro vi for å se på sykkelverkstedet – der ungene kommer med syklene når de blir ødelagt, for de klarer ikke vedlikeholde dem selv. Verkstedet var midt i et boligområde, og da vi kom kjørende strømmet det på med unger med noen voksne på slep. Det må ha vært rundt 50 cubanske barn rundt oss, ikledd fargerike klær – sannsynligvis endel fra Norge.

Vi satt oss ned blant ungene og prata om skole, interesser, musikk, Cuba, Norge og fremtidsplaner. Samtlige unger skulle bli enten lege, lærer eller idrettsutøver. Og jeg spurte mange! Ellers var det spennende å høre om snøen i Norge (som ikke er der?) og om hva slags musikk vi likte.




Denne jenta hadde fått seg sykkel dagen før vi kom, og så ut til å trives veldig med det.







Vi var også innom en familie bestående av mor med baby i magen, en gutt på 4 og en jente på 11. Disse bodde i ei skikkelig rønne, men Jan har forbarmet seg over dem og de skal faktisk få et nytt hus finansiert av norske familier! Ganske flott? Og jøyemeg som det trengs, huset var virkelig ille. Da vi var på besøk fikk også jenta en sykkel og familien fikk teppe, håndkler og t-skjorter med «russ 2006» :)


Dagen etter ble Las Carinas med på nærmeste barneskole. Det var hvertfall spennende! Vi fikk omvisning av rektoren på skolen, og fikk høre hva de ulike klassene drev med.



Blant annet driver de hjernevasking. Man skal tidlig krøkes! Elevene på bildene under viser hvor godt de liker Fidel Castro!




















Her spiller jeg volleyball med de eldste elevene på skolen. ^

Vi fikk også spise lunsj med elevene, her er fatet med diverse mat alle får gratis hver dag (noe á la SVs «valgløfter»?).

Besøket i Playa Baracoa var en gigantisk opplevelse for to fremtidige lærere:) Og veldig inspirerende for kommende solidaritetsprosjekter!

Mexico

(skrevet 11. desember)

Vi befinner oss nå i landet med «dos presidentos locos» (to gale presidenter, sitat taxisjåfør – som forøvrig stemte på den minst gale). For de som ikke følger med på meksikansk politikk, har landet altså to menn som kaller seg presidenter, siden venstrekandidaten ikke har godtatt nederlaget. Da vi i dag kom til Ciudad de Mexico (hovedstaden), var hele sentrum stengt av på grunn av demonstrasjoner! Lenge leve politisk kaos.

Før vi kom hit har vi hatt tre døgn i Puerto Escondido, en surfeby på Mexicos sørkyst. Vi stod over surfingen denne gangen, men har kost oss for det. Oppholdet startet ikke helt bra, havna på et fælt hostell som vi faktisk rømte fra etter å ha vært der en time! Tok deretter inn på Mayflower, et herlig sted! Der gjorde vi oss først ferdig med hjemmeeksamenen i latinamerikastudier, som (tro det eller ei) ble på 4035 ord! Det tilsvarer 1000 ord skrevet siste dag, da jeg ikke ante hva mer jeg kunne skrive om. Ikke verst, hæ?

Etter eksamen har vi sovet endel, solt oss, bada, handla, spist god mat, drukket god drikke og selvsagt lest Tommy & Tigern. Bortskjemmingen min går det altså delvis bra med, men det har enda ikke dukket opp tilbud om massasje, manikyr og pedikyr som jeg skulle ha etter eksamen. Hvorfor kommer ingen med sånne tilbud når man trenger dem? De finnes vel på Cuba, men der er det sikkert mye dyrere enn her i Latin-Amerika. (På bildene: Carina D med nyinnkjøpt hatt flettet av palmeblader! Og endelig kunne jeg drikke billig Corona! Jeg ble skuffa da jeg kom til Nicaragua og skjønte at Coronaen var dyr også i Mellom-Amerika. I Mexico, derimot, var det endelig mer fornuftige priser på favorittølet.)

Ellers var det «julestemning» i Puerto Escondido også. I form av juletre på stranda, palmer med lysslanger og aper med nisselue skåret ut av kokosnøtter! Jeg er veldig lykkelig over at jeg skal hjem til jul.

I Mexico by var vi bare en natt. Det holdt i massevis, for den byen er den styggeste jeg har vært i. Området vi bodde i hadde flotte hoteller, men alt annet var jalla, stygt og sjarmløst. De hadde en Starbucks da, med god muffins og kaffe mokka. Det hjalp litt. Ellers fant jeg meg tennissokker til flyturen hjem, cd-er til 12 kroner stykket og koffert. Sistnevnte måtte jeg lete lenge etter. Endelig har jeg fått litt orden på tingene mine, og enda viktigere – jeg kan handle mer.

Nå reiser vi til Cuba!