Viñales

Onsdag kveld kom vi frem til Viñales, en søt liten by vest på Cuba. Etter en biltur med en temmelig sur Carina (meg), var det deilig å komme frem og få et rom hos et veldig koselig cubansk lærerpar. Historien om bilturen er lang. Kort oppsummert kan cubanere være jævlig vanskelige og kjipe å ha med å gjøre. Men etter mye om og men - og endel penger, kom vi altså til målet.

Her på Cuba bor man billigst i «casas particulares.» Det vil si at man bor hjemme hos en familie som har et eller flere soverom med bad til leie for en eller flere dager. De tilbyr frokost til en billig penge, noen også middag. Det er i det hele tatt veldig praktisk, og nå som vi har bodd på diverse hosteller og hoteller i fire måneder er det deilig med noe litt mer hjemmekoselig.





Viñales ligger i det området av Cuba som er kjent for å ha vakrest natur. Torsdag kjøpte vi derfor dagspass til en liten buss som kjørte rundt mellom de ulike severdighetene. Vi kunne hoppe av et sted, og hoppe på igjen en time senere – veldig kjekt. På bildet her er Mural de la prehistória, som illustrerer evolusjonsprosessen fra snegler og dinosaurer til indianere. Fjellveggen er 200x300 meter!


Høydepunktet på vår lille sightseeingtur var Cueva del Indio, en fire kilometer lang grotte. Den var kjempefin på en mystisk måte, og det var nesten litt skummelt å gå der alene. Siste biten av grotten er det vann, så der ble vi plukket opp av en båt. Koselig:)

















Ellers er Viñales en ganske liten og forkommen plass. Den består stort sett av en veldig bred gate med gamle og slitne trehus på hver side. I gata kjører gamle amerikanske biler (bilblogg coming up, pappa). Ironisk nok ser byen ut som en amerikansk bygd fra endel tiår tilbake.

To netter i Viñales holdt for oss, så fredag morgen dro vi videre. Men byen og området rundt var absolutt verdt et besøk!