Carina i paradis

Da er fem dager i paradis over for denne gang. Riktignok ikke fem dager med drømmevær, men absolutt en fin «sydenferie» likevel! Roatán er en nydelig ferieøy utenfor kysten av Honduras. Øya er ypperlig for bryllupsreise, men «man tager hva man haver» - i mitt tilfelle tre venninner - så fikk heller maskuline innslag komme til etter hvert.


Vi ankom San Pedro Sula, en ganske stygg handelsby nord i Honduras, torsdag kveld. Fredag tok vi buss, taxi, ferge og ny taxi og «plutselig» var vi i byen West End på Roatán. Vi sjekket inn på Milkas Rooms, som viste seg å være et veldig fint sted å bo. Vi hadde en egen leilighet med to soverom, hvert med en dobbelt- og to enkeltsenger, bad, oppholdsrom med «kjøkken» og stor fin veranda. Herligheten fikk vi for 8 dollar hver per natt, noe som er innmari billig på en ellers meget dyr øy. Anbefales til fremtidige Roatán-turister!



Lørdag dro vi avgårde for å bade med delfiner. Vi fire jentene skulle kose med delfinene, og vår nye samboer Anthony fungerte som fotograf – praktisk. (Det er visst ikke maskulint nok for gutter å bade med delfiner, hadde det vært haier derimot hadde det vært mer interessant.)

Delfinen vår het Bailey og var en liten og søt babydelfin på snaue året som av og til stakk av for å hilse på mammaen sin. Bailey fikk både kyss, klapp og klem og vi koste oss veldig i det turkise vannet. En utrolig morsom opplevelse! Jeg ønsker meg delfin til jul.

Da vi kom hjem til leiligheten hadde Anthonys forsvunnede venner, Matt og Chris, dukket opp. Da var vi en passe stor gjeng til en bursdagsfest for Matt, eller vorspiel om du vil (ord som ikke gir helt samme mening på engelsk – bursdagsbarnet blei skuffa).

Tangera er alltid gøy, særlig når alle må ha på Rambobånd!








De neste dagene ble stort sett tilbrakt inne for Carinaenes del. Været var typisk regntidvær, og vi har jo en hjemmeeksamen å skrive. Kjipere for Helga og Elisabeth at ferien i Mellom-Amerika regnet bort, men de benyttet dagene til å få seg massasje og shoppe litt. Mandag dro de hjemover, og da tittet ironisk nok sola frem. Da dro Carina og jeg til West Bay, øyas fineste strand. Sanda var kritthvit og myk og vannet lyseturkist! Merkelig at farge på vann skal ha så mye å si, men jeg følte faktisk at det var ekstra deilig å bade i Det Karibiske Hav på grunn av den fine fargen.

Roatán er som nevnt bryllupsreisemateriale, så så snart noen med penger på bok melder seg frivillig, returnerer jeg til sandstrendene og delfinene.